Hopp til hovedinnhold

Prisvinnerne i Årsutstillingen 2026

Under åpningen av Årsutstillingen 2026 ble tre kunstpriser delt ut. Jeanne-Sophie Aas mottok Kunsthåndverkprisen fra Bildende Kunstneres Hjelpefond, Benjamin Slotterøy ble tildelt Finn Erik Alsos’ minnepris, og Yana Haaitsma mottok NKs debutantpris.

Hvert år, under åpningen av Årsutstillingen, deles tre kunstpriser ut. Årets utstilling vises på Nordnorsk Kunstmuseum i Bodø, og under åpningen ble tre kunstnere hedret for sine arbeider.

Juryleder for Årsutstillingen 2026, Eyvind Solli Andreassen, er begeistret for bredden blant årets deltakere.

– Det har vært et privilegium å få være med på juryarbeidet for alle tre prisene. Vi har møtt en imponerende bredde av kunstnerskap og arbeider, med stor variasjon i materialer, teknikker og kunstneriske tilnærminger. Det er inspirerende å se hvor mange ulike retninger norsk kunsthåndverk beveger seg i. Å få fordype seg i dette mangfoldet har vært en svært givende oppgave, sier Solli Andreassen.

Kunsthåndverkprisen fra BKH til Jeanne-Sophie Aas

Kunsthåndverkprisen fra Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) går til en kunstner som utfordrer og utvider grensene for sitt eget fagfelt. Juryen har latt seg fascinere av hvordan arbeidene skaper en uventet fornyelse i møtet mellom to fagområder. Vinneren premieres med 200 000 kroner og mottar også tilbud om utstillingsplass fra RAM galleri i Oslo.

Midlene som følger Kunsthåndverkprisen fra BKH, stammer fra kunstavgiften – en lovpålagt avgift på 5 prosent ved offentlig omsetning av kunst i Norge.

– Kunstavgiften er et viktig bidrag til å sikre gode vilkår for kunstnerisk virksomhet og til å opprettholde et mangfoldig og levende kunstfelt. Det å skape kunst krever både tid, ressurser og økonomisk handlingsrom, sier Ellen Marie Haga fra Bildende Kunstneres Hjelpefond.

Kunsthåndverkprisen fra BKH 2026 går til Jeanne-Sophie Aas for verkene «Limpid Asphalt» (2024) og «Limpid Dust» (2024).

Mellom det sårbare og det sterke

Jeanne-Sophie er tydelig glad for å motta den gjeve prisen.

– Det er rett og slett helt fantastisk og veldig overveldende. Å motta denne prisen på selveste Årsutstillingen, sammen med så mange dyktige kolleger, gjør meg både ydmyk og takknemlig, sier Aas.

Hva prispengene skal brukes til, har hun foreløpig ikke bestemt seg for.

– Min første innskytelse var å sette alle pengene inn på pensjonssparing, men jeg har allerede kommet på andre tanker. Litt sparing blir det nok, men siden jeg stadig utforsker nye teknikker, trenger jeg også nytt verktøy. Og så må det jo feires litt også, sier Aas.

Jeanne-Sophie forteller om sitt eget vinnerverk:
– I min kunstneriske praksis utforsker jeg glassets iboende egenskaper og dualitet: materialet kan være formbart og føyelig i én tilstand, hardt og skjørt i en annen. Denne spenningen danner grunnlag for en praksis som undersøker sårbarhet, samhandling, respekt og transformasjon.

Juryens begrunnelse for Kunsthåndverkprisen

Årets prisjury for Kunsthåndverkprisen fra BKH har vært Eyvind Solli Andreassen (representant fra Årsutstillingsjuryen), Hilde Hauan Johnsen (kunstnerrepresentant) og Lars Elton (representant fra Norsk Kritikerlag). I sin begrunnelse sier de:

Årets Kunsthåndverkpris går til en kunstner som utfordrer og utvider grensene for sitt eget fagfelt. Juryen har latt seg fascinere av hvordan arbeidene skaper en overraskende fornyelse i krysskoblingen mellom to fag og opplever verkene som så nyskapende, at juryen vanskelig kunne forestilt seg dette på forhånd.

Verkets usedvanlige kvaliteter kommer frem gjennom en rekke komplekse teknikker og er et vendepunkt i kunstnerens uttrykksregister.

Arbeidene rommer både arkitektoniske og skulpturelle kvaliteter. Formene fremstår som konsentrerte og presise, samtidig som de åpner for assosiasjoner til organiske strukturer og sirkulære bevegelser, som et vesen som vender seg mot seg selv, eller et dyr som biter seg i halen. De små formatene viser en bemerkelsesverdig romlighet, der betrakteren inviteres inn i et univers som synes langt større enn objektenes faktiske størrelse. Dette vises tydelig i videodokumentasjonen.

Selv om kunstneren beskriver verkene som mørke og matte, er det et imponerende spill av lys og farger i arbeidene. Kunstneren åpner for overraskende dimensjoner i små objekter. Det rommes en hel verden i ringenes indre. Til tross for titlene, som kan oversettes til «transparent asfalt» og «transparent støv», greier kunstneren å inkludere omgivelsene ved at den ytre verden reflekteres i objektenes indre rom. Juryen ser et potensiale ved å utvikle dette uttrykket i et større format.

Prisvinneren er kjent for sitt arbeid med glass, og gjennom en sjelden kombinasjon av teknisk kompetanse, vilje til å eksperimentere og kunstnerisk presisjon, har hun skapt et verk som både fremstår helstøpt i seg selv og samtidig peker fremover.

Finn Erik Alsos’ minnepris til Benjamin Slotterøy

Finn Erik Alsos' minnepris går til kunstneren bak et verk i Årsutstillingen som markerer en særlig nyskapende og kvalitetsmessig sterk utvikling i eget kunstnerskap og/eller i fagfeltet. Prisen er en testamentarisk gave fra keramiker Finn Erik Alsos og utdeles hvert år under åpningen av Årsutstillingen. Vinneren utnevnes av Årsutstillingsjuryen. I 2026 er prisen på 150 000 kroner. Finn Erik Alsos’ minnepris 2026 går til Benjamin Slotterøy for verket «FANGST – flaskeposter fra et havdyp» (2025).

Oppvekst, identitet og håndverkstradisjoner

Det er en takknemlig og glad Benjamin Slotterøy vi møter i festsalen på Nordnorsk kunstmuseum i Bodø. Han synes det er ekstra stas at det nettopp er Finn Erik Alsos minnepris han mottar.

– Jeg kjente ikke til kunstnerskapet hans fra før, men har oppdaget at Alsos, i likhet med meg, var fra Nord-Norge og arbeidet med kystkultur i sitt kunstnerskap. Det synes jeg var litt ekstra fint.

Slotterøy kommer til å bruke prispengene til produksjon av nye kunstverk.
– Planen er å jobbe i litt større formater framover, og det koster. Så disse pengene kommer godt med, sier Benjamin Slotterøy.

Om vinnerverket forteller han:
– Jeg tar utgangspunkt i min egen oppvekst som skeiv i et øysamfunn på Helgeland, og utforsker sammenhengen mellom personlig identitet, lokale håndverkstradisjoner og samfunnsendringer. Gjennom glassarbeidene undersøker jeg hvordan maritime tradisjoner og nedarvet kunnskap kan få nytt liv i møte med vår tids krav til omstilling og bærekraft. Verkene har organiske og ustabile former som gir assosiasjoner til flaskeposter fra havdypet og tomme forsvarsstrukturer. De rommer refleksjoner over tap av tradisjoner, maskuline idealer og menneskets forhold til naturen.

Juryens begrunnelse for Finn Erik Alsos’ minnepris

Årets mottaker av minneprisen er en etablert kunsthåndverker som gjennom mer enn tre tiår har utviklet et konsekvent og særegent kunstnerskap. Gjennom nysgjerrig utforskning av materialets estetiske, tekniske og narrative muligheter, behandler kunstneren personlige og samfunnsmessige temaer med en sjelden kombinasjon av teknisk presisjon, kunstnerisk sensibilitet og formmessig eleganse.

Juryen ser et tydelig vendepunkt der kunstneren integrerer et nytt materiale direkte i uttrykket. I møtet mellom glasset og tradisjonelle knuteteknikker nedarvet gjennom generasjoner langs kysten, oppstår det et nytt visuelt språk og resultatet fremstår både uventet og selvsagt.

Med hjemstedets rike kysthistorie og håndverkstradisjoner undersøker kunstneren ikke bare sin egen bakgrunn, men en opplevelse av å stå utenfor den. Verkene bærer spor av en fremmedgjøring, men også et ønske om forsoning og tilbakevending. Slik utforsker kunstneren både tilhørighet og identitet, og demonstrerer hvordan tradisjonelle håndverksteknikker kan frigjøres fra sin opprinnelige funksjon og gis et nytt formål. Gjennom denne transformasjonen gjør kunstneren det tidligere fremmede til sitt helt eget.

Juryen opplever verket som spesielt betydningsfullt. På overbevisende vis fornyes kunstnerskapet gjennom møtet mellom glass, tradisjonshåndverk og utforskningen av egen identitet. Som flaskeposter hentet opp fra havets dyp blåses det liv i gamle historier. De gis en ny form og har tydelig eierskap til sin opprinnelse. I foreningen av materialkunnskap, tradisjonshåndverk og personlig erfaring, har kunstneren skapt sterke og overbevisende verk. Han viser hvordan vår historie ikke trenger å tynge oss ned, men kan hjelpe oss med å holde oss flytende og sette riktig kurs.

NKs debutantpris til Yana Haaitsma

Debutantprisen går til en kunstner som ikke tidligere har deltatt i Årsutstillingen, for det debutantverket juryen mener står sterkest med hensyn til kunstnerisk kvalitet og samtidsrelevans. Prisen er på 50 000 kroner. NKs debutantpris 2026 går til Yana Haaitsma for verket «Unconsenting Body» (2025).

Mellom omsorg og maktutøvelse

Fra podiet i Festsamtalen på Nordnorsk Kunstmuseum stråler en lykkelig debutant. Hun forteller at flyttingen fra Nederland til Norge har påvirket henne både som person og i den kunstneriske praksisen.

– Å motta prisen og få arbeidet mitt antatt til Årsutstillingen er en fantastisk bekreftelse på at jeg er på rett vei, og at det lønner seg å følge drømmene og nysgjerrigheten sin. Det betyr mye å få arbeidet mitt anerkjent i et land som har blitt så viktig og inspirerende for meg, og hvor både keramikkvesenene mine og jeg føler oss hjemme.

Haaitsma forteller at hun vil bruke prispengene til å eksperimentere og utvikle nye arbeider.

– For tiden er jeg særlig inspirert av undervannsverdenen rundt havnene i Oslo, som jeg utforsker gjennom rydde- og dykkeaksjoner. Jeg tiltrekkes av disse ukjente, litt uhyggelige stedene der menneskeskapt infrastruktur møter havet. Kontrasten mellom det organiske og det kunstige interesserer meg stadig mer, og er noe jeg ønsker å utforske videre i skulpturene mine.

Om verket hun viser på Årsutstillingen, forteller hun:

– Jeg har brukt resirkulert leire, tau og skipsblokker i verket. Hvalen er bundet med teknikker inspirert av kinbaku, en japansk form for tau-bondage, der samtykke og kommunikasjon spiller en helt sentral rolle. I mitt arbeid er imidlertid samtykket tydelig fraværende. Kroppen er en hval som ikke kan snakke eller si nei – et dyr som fortsatt jaktes på lovlig i Norge, Japan og Island, blant de siste landene som tillater dette.

Denne bundne kroppen gjenspeiler en måte å forholde seg til havet på som er preget av utnyttelse snarere enn omsorg. Jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot hvordan både mennesker og ikke-menneskelige vesener blir underlagt kontrollsystemer.

Juryens begrunnelse for NKs debutantpris

Årets debutant utmerker seg med sin evne til å forene et stødig håndverk med et sterkt konseptuelt grep. Selv om betegnelsen «debutant» i Årsutstillingen ikke nødvendigvis innebærer starten på en kunstnerisk karriere, møter vi i årets prismottaker en kunstner som nettopp er her. Likevel fremstår uttrykket både velutviklet og overbevisende.

Verket er modellert i restleire, og materialets egne bestanddeler får dermed sette premissene for form og fargespill. Slik gis materialet en uvanlig grad av egen agens; formet av kunstnerens hånd, men samtidig tillatt å tale med sin egen stemme.

Arbeidet forestiller en hval som er bundet opp mellom to søyler. Den særegne kraften oppstår i møtet mellom formen og den japanske knytteteknikken kinbaku. Dette er en tradisjonell teknikk hvor kroppen bindes med tau i intrikate knuter og mønstre, og der tillit, kommunikasjon og samtykke er grunnleggende premisser for en vellykket gjennomføring. Her er disse premissene fraværende; hvalen befinner seg i et spenn mellom omsorg og maktutøvelse, uten mulighet til å uttrykke seg.

Gjennom dette grepet retter kunstneren oppmerksomheten mot menneskets forhold til naturen. Hvalen blir et bilde på en natur vi er uløselig knyttet til, men som vi samtidig behandler som noe adskilt fra oss selv. Den jages, fortrenges og fratas sine leveområder, uten mulighet til å bli hørt. Knytteteknikken er en visualisering av relasjoner der den ene parten besitter definisjonsmakten, mens den andre må forbli taus og passiv.

Med teknisk presisjon, materialnysgjerrighet og konseptuell klarhet har kunstneren skapt et sterkt verk som både utfordrer og berører.

Om prisvinnerne

Jeanne-Sophie Aas (f. 1983) er en fransk-norsk glasskunstner og glassblåser, utdannet ved Riksglasskolan i Sverige og Le Centre International du Vitrail i Frankrike. I sin kunstneriske praksis utforsker hun glassets iboende egenskaper og dualitet: materialet kan være formbart og føyelig i én tilstand, hardt og skjørt i en annen. Denne spenningen danner grunnlag for en praksis som undersøker sårbarhet, samhandling, respekt og transformasjon. Aas har deltatt på en rekke nasjonale og internasjonale utstillinger, herunder LSD Symposium på Zelezny Brod glassmuseet i Tsjekkia, International Festival Of Glass 2026 i England, FUSION – Biennial of Contemporary Glass Jewelry på MAVA Museet i Madrid, SCHMUCK 2026 i München og Årsutstillingen 2023 på Nasjonalmuseet.

Benjamin Slotterøy (f. 1966) bor og arbeider i hen­holds­vis Stockholm og Lurøy kommune på Helge­lands­kysten, der han også er født og opp­vokst. Han er utdannet ved Glasskolan i Kosta, Sverige, Edinburgh College of Art i Skott­land og Konst­fack i Stock­holm. I tillegg har han kurator­utdanning fra Kunst­høg­skolen i Bergen. Slotterøy har vært ansvarlig for en rekke prosjekter på Sleneset. Slotterøy er representert i flere offentlige og private samlinger, blant annet ved National­museum Stockholm, KODE i Bergen, The Glass Factory i Boda, Röhsska museet i Gøte­borg og Sveriges Glasmuseum i Växjö.

Yana Haaitsma (f. 2002, Haag, Nederland) bor og arbeider i Oslo. Hun har en bachelorgrad i billedkunst fra Willem de Kooning Academy i Rotterdam og tar en master i Medium- og materialbasert kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo. Gjennom keramisk skulptur utforsker hun maktforhold, sammenfiltringer og hvordan disse systemene påvirker og posisjonerer det menneskelige og ikke-menneskelige. Havet har alltid vært en viktig del av livet hennes, og går som en strøm gjennom den kunstneriske praksisen. Hun deltar i organisert ryddedykking i Oslofjorden, der hun samler inn og fjerner kasserte tau og andre menneskeskapte rester fra havbunnen. Disse materialene og møtene under vann finner veien inn i arbeidene hennes, som er laget av resirkulert leire.

Skrevet av

ansattbilde av Åsne Hjukse

Åsne Hjukse

Publisert

Kategorier

Nyheter

Årsutstillingen

Mer fra aktuelt

Gå til Aktuelt